Pronomen

Werbung
Strukturkurs Tundra-Jukagirisch WS2014/15
Dejan Matić
Pronomen
Personalpronomina
SG
PL
•
•
•
•
1
met
mit
2
tet
tit
3
tudel
tittəl
Der Akkusativ der ersten und der zweiten Person hat zwei Formen, in –u-l und in –qanə
metul/metqanə, tetul/tetqanə, mitul/mitqanə, titul, titqanə
Die Form in ul wird eingesetzt, wenn das Subjekt 1. oder 2. Person ist, die in –qanə mit dem
Subjekt in der 3. Person
Met titul mə=pöčesəjŋ – Ich habe dich (dort) geschickt.
Tudel titqanə mə=pöčesəjm – Er hat dich (dort) geschickt.
Der Akkusativ der 3. Person ist immer in –γanə - tudeγanə, tittəγanə
Der Fokuskasus der 1. und der 2. Person ist immer in –(ə)k – metək, tetək, mitək, titək
Personalpronomen der 3. Person hat keinen Fokuskasus – an seiner Stelle wird der
Nominativ tudel/tittəl verwendet.
Possessivformen
•
•
•
Personalpronomina 1. und 2. Person benutzen den Nominativ als Possessivkasus
met eńeː - meine Mutter, mit amaː - unser Vater, tit lalime - euer Schlitten usw.
Es gibt eine kurze Form der 3. Person tude und tittə, die als Possessor in Possessivphrasen
benutzt wird (die einzige spezialisierte Possessorform im TJ); diese Form wird normalerweise
als reflexiv interpretiert; die nicht-reflexive Interpretation kommt zustande, indem man den
Nominativ in der Possessorposition benutzt.
Poːd‘ə tude mirijə mər=ubaːm. – Podje hat seine (eigene) Frau geküsst.
Poːd‘ə tudel mirijə mər=ubaːm. – Podje hat seine (nicht die eigene) Frau geküsst.
Von Personalpronomina (=Possessivpronomina) werden mit Hilfe vom Suffix -l‘ə nominale
Possessivformen abgeleitet: metl‘ə ‚das Meinige, Meins‘, tetl‘ə ‚das Deinige, Deins‘, usw.
Met tet jaqtə jaqtə-t-məŋ
ta-n
tet met-l‘ə.
ich du Lied sing-FUT-OF.1SG DIST-ADV du
ich-POSS
‚Ich werde Dein Lied singen, Du meins.‘
Reflexiv- und Reziprokpronomen
Zwei Methoden Reflexivität/Reziprozität auszudrücken
• Proklitika, die vor dem Verb stehen, tur= (refl.3), ńi(ŋ)= (rec), etc. (s. Verbalmorphologie)
• Das Nomen kedel ’Körper’ in einer Possessivphrase, mit Personalpronomen oder dem
reziproken Proklitikum:
Met könmə tude
kedel-γanə mə=puńi-m.
oder .... mə=tur=puńi-m
1SG friend 3POSS body-ACC EX=kill-TR.3SG
EX=REFL3=killd-TR.3SG
’My friend killed/hurt himself.’
Tittə
kedel-ńəŋ ńeːd’i-ŋi.
/// Ńi=kedel-ńəŋ
ńeːd’i-ŋi.
3PL.POSS body-COM talk-INTR.3PL
REC=body-COM talke-INTR.3PL
’They talked to themselves.’
’They talked to each other.’
1
Strukturkurs Tundra-Jukagirisch WS2014/15
Dejan Matić
Demonstrativpronomina
modifier
proximal
visible
medial
distal
invisible
NB
tu-ŋ
adu-ŋ
tie-ŋ
ta-ŋ
tide-ŋ
referential
pronoun
tu-ŋunad-ŋuntie-ŋunta-ŋuntide-ŋun-
identifier
tu-ŋńə
adu-ŋńə
tie-ŋńə
ta-ŋńə
tide-ŋńə
presentative
adverb
te-n
a-n
tigi-n
ta-n
locational
adverb
te-ńi
a-daː
tigi-raː
ta-daː
tin-daː
Modifikator und beide Adverbialtypen werden nicht dekliniert
Referentielle Pronomina haben folgende abweichende Formen
Nominativ mit dem speziellen Suffix –gi/-γi: tu-gi, adu-γi, tie-gi, ta-γi
Fokus: t- ersetzt –n im Stamm: tu-ŋut, tie-ŋut, ta-ŋut
Akkusative in –γanə: tu-ŋun-γanə, ta-ŋun-γanə
Alle andere Kasus sind regelmäßig vom Stamm in –ŋun abgeleitet (tuŋun-γa, tuŋun-ŋiń etc.)
A. Referenzielle Eigenschaften
• Proximal tu- und Visible adu- referieren auf sichtbare Entitäten, Invisible tide- auf
unsichtbare, während Medial tie- und Distal ta- in dieser Hinsicht unspezifiziert sind.
tu-ŋ
čoγojə mər=unńə-j
PROX-ATTR knife
EX=be.blunt-INTR.3SG
‘Dieses Messer (in meiner Hand) ist stumpf.’
aduŋ čoγojə mər=unńəj. – ‚Dieses Messer (in deiner Hand) ist stumpf.‘
taŋ/tieŋ čoγojə mər=unńəj. – ‚Dieses Messer (das weder ich noch du in der Hand haben)...
tideŋ čoγojə mər=unńəj. – ‚Dieses Messer (von dem wir sprachen, das aber nicht da ist)...
•
Proximal tu- referiert auf sichtbare Entitäten, die dem Sprecher näher sind, Visible adu- auf
die, die dem Hörer näher sind.
Tuŋ
čiː
puŋoːl-sə-ŋ
PROX people rejoice-CAUS-TR.1SG
‘I will make these people happy! (the speaker refers to people sitting next to her)’
Adu-gi,
tet čald’əd’oː, jawn-oː keči-tə-m.
VIS-POSS you ring
all-OBL bring-FUT-TR.3SG
‚This one, your ring, will bring you everything.’
•
•
Der Unterschied zwischen Medial tie- und Distal ta- ist unklar.
Proximal tu-, Distal ta- und Invisible tide- können auch anaphorisch eingesetzt werden.
Mər=oː-ńə-j. – [EX=child-PROPR-INTR.3SG] – She had a child.
Ekya-gi
tuŋ tude oː-γanə
tude emd’eː-ń
tadi-m.
elder.sister-poss PROX 3POSSchild-ACC 3POSSlittle.sibling-INALN.DAT give-TR.3
She gave this child to her little brother.
2
Strukturkurs Tundra-Jukagirisch WS2014/15
Dejan Matić
B. Syntaktische Typen
• Modifikatoren in –ŋ sind adnominal und fungieren als Determinatoren (s.oben)
• Referentielle Pronomina in –ŋun fungieren als Argumente
Taγi
waːj wejloːń.
DIST.NOM also be.wide.INTR.3SG
‚Dieser ist auch breit.‘
Taŋun-γanə lalime-γa mə=kuderə-m.
DIST-ACC
sledge-LOC EX=put-TR.3SG
‘Er hat den auf den Schlitten gelegt.’
• Identifikatoren in –ŋńə fungieren als Subjekte der Kopulasätze und als adjungierte
Demonstrativpartikel.
Adu-ŋńə mə=qawdə amučə ńanmə-k!
‚Was für ein guter Weidenstock das ist!‘
Tu-ŋńə
əl=göl-lə
sukuːji-l.
PROX-ID NEG=person-FOC take.care-OBJ.FOC.1PL
‘This is not a human being we are taking care of!’
• Präsenatative Adverbien sind Satzadverbien und binden die Proposition an den
vorangegangenen Diskurs oder an die Sprechsituation.
A-n mit ködeγanə meńčər keluj!
‚This one there came in order to take our relative away!‘
• Lokativadverbien drücken lokationale oder temporale Relationen aus (dort, hier, usw.)
Teńi l’ejli! ‚Wir sind hier!‘
Fragepronomina
•
•
kin ‚wer‘ neme/leme ‚was; wer‘
Wenn S or O – immer im Fokuskasus (kinek, nemelə(ŋ)); die Nominativform wird benutzt,
wenn nach Possessoren gefragt wird, oder beim Agensfokus.
Kin-ek
kelu-l?
Neme-lə
ńeːd’i-mələ?
who-FOC arrive.SUB.FOC what-FOC tell-OBJ.FOC.3SG
‘Who has arrived? What did he say?’
Kin adoː-k ičoː-məŋ?
who son-FOC see-OBJ.FOC.1/2SG
‘Whose soon did you see?’
Alle anderen Fragewörter sind von der Wurzel qa/qoː abgeleitet:
o Frageadverbien wie qańin - wann, qoːdə - wie, qoːdiː - warum, qadaː - wo, etc.
o Nominalmodifikatoren wie qadi – was für einer, qabun – wie viele, etc.
o Frageverben wie qoːdəba- ‚wie sein‘, qoːdəgurčiː ‚was passieren‘, qoːdəl‘ə- was tun,
+ das Verb monaγər- ‚was sagen‘
Qańin metin montək?- Wann wirst Du es mir sagen?
Qabu-n
moŋo-lə keči-məŋ? – Wie viele Hüte hast Du mitgebracht
wieviel-GEN Hut-FOC bring-OF.2
Awjaː
tet qoːdəgurčiː-k?
yesterday you what.happen-INTERR.2SG
‘Was ist gestern mit Dir passiert?’
3
Strukturkurs Tundra-Jukagirisch WS2014/15
Dejan Matić
Indefinitpronomina
•
•
Spezifische Indefinitpronomina (jemand, etwas, usw.): Proklitikum mə(r)= + Fragepronomen
mə=kin – jemand, mə=neme – etwas
mə=qadaː - an einem bestimmten Ort, mə=qoːde – auf eine bestimmte Art und Weise
mə=qoːdəgurčij – es ist etwas passiert
Negative Polarity/Free Choice Items (eng. any) [KEIN FOKUSKASUS]
o Subjekt: Fragepronomen + (ŋ)oll’əlk
kin-oll’əlk, neme-ŋolləŋ
o Objekt: Fragepronomen + (ŋ)olləŋ
kinolləŋ, nemeŋolləŋ
o Alle anderen Formen: Fragepronomen + (d/n)ə + (ŋ)
Komitativ: kin-ńə-də-(ŋ)
Instrumental: neme-le-də(ŋ)
qańi-nə-(ŋ) – irgendwann
qoːdə-də-(ŋ) – irgendwie
qaduŋudə-(də)-ŋ - irgendwohin
Mə=neme-lə weːnuŋumlə,
əl=kuril’iː-jəŋ.
EX=what-FOC do-IMPF-PL-OBJ.FOC.3 NEG=know-INTR.1SG
They were doing something, I don’t know (what).
Taːt moni,
taːtl’ər
neme-ŋoːlləŋ əl=pöčesəčəŋ.
thus say-3SG therefore
what-NPI.O
NEG=send.INTR.1SG
’That’s what he said, that’s why I didn’t send anything.’
Laːmə amoːdəγa
qańin-əŋ
taŋ köde-ŋ əl=qaduŋudə-dəŋ saγaː-t.
dog be.good-3-DS when-NPI that man-FC NEG=whither-NPI get.lost-FUT.NEG.3
’If th dog is good, that man (the owner) will never get lost anywhere.’
4
Herunterladen